Menu
Coronavirus / Politikk og samfunn

Tilbake til korona-normaliteten

Av Egil O. Sæbøe

Stort sett hele verden er nå på vei tilbake til det som blir definert som den nye normalen. Det er klart at det massive antall dødsfall, arbeidsledighet og den økonomiske krisen som er forårsaket av Covid19 har satt oss i en sjokktilstand. Vi vil nok vaske hendene oftere, og ansiktsmaskene vil være normalt å se på t-baner og i det offentlige rom, men andre og mer fundamentale endringer vil sannsynligvis også prege den fremtiden som venter oss. Et mulig skifte i økonomien. Nytteverdien av fysisk forflytning, møter og sammenkomster vil nå bli vurdert opp mot risiko for smitte, og kost effektivitet. Dette er positivt for miljøet og målene om en bærekraftig utvikling. Samtidig er det negativt for industriene som livnærer seg av reiser, møter og seminarer. Også den rene turismen vil bli rammet. Hvor mange vil for eksempel bestille en reise med et cruise i den nærmeste fremtiden? Også charterturismen vil sannsynligvis få et lite skudd for baugen. En rekke kultur- og idrettsarrangementer vil sannsynligvis også se annerledes ut i fremtiden. Mye ligger fortsatt i det uvisse, men at vi står for omstillinger er hevet over enhver tvil.

Tre metoder i møte med Covid19

Sverige og New Sealand har valgt hver sin ekstreme variant av å bekjempe koronaviruset. I Sverige går man for flokkimmunitet. Man regner med at når cirka to tredjedeler av befolkingen er smittet så er pandemien under kontroll. Mens man i New Sealand har de satt seg mål om å utrydde viruset helt og holdent. Begge disse metodene vil nok ha vært katastrofale eller umulig å gjennomføre i områder med stor folketetthet, som for eksempel i byer som New York eller Madrid. «Den gyllende middelvei», som blir praktisert i forskjellige former i resten av verden, gir nok langt på vei en ide om hvilke normer, og formen for sameksistensen som den nye normalen kommer til å bringe. Der er målet å skåne sårbare mennesker for å bli eksponert for viruset, og ellers å begrense omfanget av smitte så langt det er mulig – i påvente av en vaksine. Man vil unngå dødsfall blant eldre og sårbare grupper, og en kollaps i helsevesenet, samtidig som økonomi og utdannelse må tilbake på et nivå så ikke samfunnsmaskineriet dukker under. Ved hjelp av normer og innretninger skal man begrense mulig smitte så langt det er mulig –  eksempler på normer og innretninger er f.eks bevegelseskontroll og plastikkskjermer/ -gardiner. Den gyllende middelvei er nok den enste metoden som hittil har vist seg å fungere. Tyskland er et av de landene med best resultat, de fulgte opp med massiv testing og en aktiv smittesporing, og klarte således å isolere de smittede, samtidig som de hadde et helsevesen med bedre beredskap enn andre land. I Italia og Spania var nedstengingen av landet eneste mottiltak, noe som omsider har vist resultat, men med mange flere døde enn Tyskland. De to viktigste elementene i suksess er å identifisere de smittede så tidlig som mulig, isolere dem, samtidig som de mest sårbare må vernes mot enhver mulig smitte. I veldig mange land har syke-/eldrehjem vært hardt rammet, som førte til titusenvis av dødsfall, fordi man i begynnelsen hadde manglende forståelse for smittefaren, viktigheten av hygiene, besøkskontroll og mangelfullt smittevern generelt.

Flokkimmunitet – et eksperiment?

Dr. Anthony Fauci, USA og Trump administrasjonens pandemi-ansvarlige hevder at hvis man ikke oppnår immunitet og produserer antistoffer etter å ha blitt smittet av denne typen virus, vil det være uten sidestykke historisk.

I Sverige har man valgt å verne om økonomiske interesser, arbeidsplasser sammen med en teori om at spredningen av viruset i befolkningen på sikt ville være uunngåelig. En del vil nok hevde at et teknokratisk styrt Sverige har ofret menneskeliv i kampen mot viruset, og at en rekke menneskeliv kunne vært spart ved å velge den «gyllende middelvei». Det er også stilt spørsmål ved om alle som blir rammet av viruset produserer antistoffer, noe man anser som essensielt for å oppnå immunitet. Dernest vet man heller ikke med sikkerhet hvor lenge antistoffene vil være virksomme, det kan være alt fra måneder til år. Nå er de aller fleste eksperter på virus, og pandemier, dog enige om at en spredning av smitten vil føre til en viss immunitet i befolkningen. Dr. Anthony Fauci, USA og Trump administrasjonens pandemi-ansvarlige hevder at hvis man ikke oppnår immunitet og produserer antistoffer etter å ha blitt smittet av denne typen virus, vil det være uten sidestykke historisk. Han stiller seg også tvilende til kinesiske forskeres funn om at enkelte ikke produserte antistoffer etter ha blitt smittet (funn gjort ved et Universitet i Wuhan som aldri ble offentlig publisert eller faglig etterprøvd), og at noen kan ha blitt smittet to ganger. Han mener at det kan skyldes kvaliteten på testene. Men avfeier ikke muligheten, og mener det må forskes mer for å kunne trekke en sikker konklusjon. Man kan ennå ikke med sikkerhet vurdere den svenske modellen som vellykket, hensiktsmessig eller en fiasko, ettersom det ikke finnes noe presedens, og vi kun er et par måneder ute i pandemien. Men vi kan med sikkerhet fastslå at i land med større folketetthet ville nok den denne metoden ha ført til en total kollaps i helsevesenet og rene katastrofen.

New Sealand – utryddelse av viruset

For å utrydde viruset er det 2 faktorer som er essensielle, bevegelse- og grensekontroll. New Sealand er et land under 5 millioner innbyggere, med 19 personer per km2 og omringet av hav. Tyskland til sammenligning har 232 personer pr km2 og landegrenser til 9 forskjellige land. Når de først har fått kontroll på bevegelsen av befolkningen, isolert smittede er mye av jobben gjort. Utfordringen i etterkant vil selvsagt være samhandling med resten av verden. Reiser inn og ut av landet må begrenses til et absolutt minimum inntil en vaksine eventuelt dukker opp. Så vil tiden vise hvor hensiktsmessig en sånn metode er. I Europa, hvor det er liten grensekontroll og mange folkerike/ -tette land, ville en utryddelse nærmest være utopisk.

Uansett hvordan de forskjellige land og regjeringer velger å møte pandemien er det liten tvil om at det venter oss et «før» og «etter»-koronaviruset. Måten vi lever som individer og som samfunn står foran en forandring. Hvordan er det ingen som vet. Statsmakter og interessegrupperinger kommer til å utnytte viruset, arbeidsledigheten og økonomisk krise, til å skape politisk ustabilitet. Det har vi allerede sett. Personvern og demokratiske prinsipper er blitt satt til side uten særlige innvendinger. Så dette kan komme til å være en stresstest på demokratiske og konstitusjonelle verdier. Samtidig vet vi at forskere og laboratorier verden over villig har samarbeidet og delt viktige data på en måte som ikke har vært gjort tidligere. I løpet av veldig kort tid har endring i vår levemåte ført til en synlig og målbar reduksjon i forurensingen av byer og kloden. Viruset, som en ytre fiende, har skapt samhold. Det er ingen tvil om at vi umiddelbart går inn i store økonomiske og samfunnsstrukturelle utfordringer. Men jeg tror at menneskeheten tilpasser seg, og vil bli «tvunget» til å skape en bedre og mer bærekraftig verden – på sikt. Koronaviruset, og konsekvensene av Covid 19 pandemien utfordrer vår vante tankegang, og tvinger oss til å endre levemønster – forhåpentligvis til noe bedre. Til syvende og sist er det vår måte å utfordre naturen på som har skapt viruset, og kanskje er det et varsel om behov for endring.

No Comments

    Leave a Reply